Mange tanker på en gang!



God kveld folkens!

De siste månedene har vært preget av mange oppturer og nedturer. Det har vært sinne, sorg, glede, frustrasjon, optimisme og håp.

Det hele startet i mai da vi fant ut at Renate var gravid. Mye glede og forventninger til hvordan det skulle bli nå som vi skulle få et barn sammen. Dette ga meg en stor gnist både på hjemmefronten og på jobb. Jeg begynte da tankene om å få starte mitt eget selskap.

Så kom sommeren. Da reiste vi på en fantastisk tur til Malaga med familien. Vi hadde vår egen ferieplass med badebassenger, god plass og nydelig vær. Barna storkoste seg, og vi knyttet sterkere bånd til familien til Mamma sin samboer.

Sent på sommeren kom det en veldig trist beskjed. Min bestefar, bestevenn, inspirasjon og støttespiller hadde fått en alvorlig kreftdiagnose. Dette kom naturligvis som et sjokk. Jeg mistet min farmor med kreft for mange år siden, og tankene fra den tiden slo i mot meg som en hard stein i hodet. Frykten for å miste min bestefar var vanskelig å håndtere.
På det tidspunktet visste vi ikke hvor alvorlig det var, eller hvordan det skulle ende.



Min bestefar har alltid vært en stor inspirasjon for meg. Han har vært en god støttespiller for alle rundt han, og vårt bånd har alltid vært sterkt. Han var ikke bare en bestefar, men også min aller beste venn. Og det å få beskjeden om at han hadde en alvorlig kreftdiagnose var vanskelig å håndtere. Uansett så visste jeg at han ønsket hele tiden at jeg skulle fortsette å jobbe videre, stå på for meg og min familie uansett hva som skulle skje.

I den tiden fikk jeg tenkt mye over mitt liv og hva jeg ville, og satte derfor i gang prosessen med å starte mitt eget selskap. Dette krevde mange timer og mye tenking, og til slutt kom jeg til enighet med min tidligere partner. Nå skulle jeg starte opp for meg selv, og min bestefar var selvfølgelig både engasjert og stolt over at jeg satte i gang dette. I November fikk vi signert kontrakt og selskapet ble stiftet.

I samme periode ble min bestefar sykere. Han fikk mange turer til Haukeland, og var gjennom en kamp som krevde mye krefter og guts, men han sto på mot sykdommen. Med sitt blide og engasjerte vesen tok han sitt livs kamp på en utrolig inspirerende måte.

Så kom desember..... Alt ble plutselig mye verre og før vi visste ordet av det var tiden inne for å gi slipp. Hele familien var der for å si farvel. Den siste uken var en stor påkjenning for alle. Mye smerter, mange tanker, lite søvn, frustrasjon og maktløshet. Et langt og fint liv skulle ta slutt.

Begravelsen ble på lille julaften. En tid hvor vi skulle være sammen med han, spist ribbe og feiret juletiden. Nå skulle vi istede ta farvel for siste gang. Vel vitende om at innen 2 måneder ventet vi en datter. En datter som er oppkalt etter min farmor, og min bestefars kone.

Tiden etter har inneholdt mange tanker. I går kom beskjeden om at vår datter blir født neste uke, samtidig som jeg fortsatt savner min farfar. Savnet vil være stort lenge, og kjærligheten til min datter vil vare forevig. Jeg skulle ønske at de fikk hilse på hverandre, og ikke at det ble på denne måten.



Min bestefar hadde nok ønsket at vi skulle fortsette livene våre som før, og fortsette å jobbe videre. Skape nye minner og tilbringe tid med familien. Dette skal vi gjøre, og når vår kjære Mie Olene blir født så er jeg sikker på at farmor og farfar sitter sammen og passer på oss alle. Det er sånn de var, og det er sånn de alltid kommer til å være i våre minner.

Så kommer en liten oppfordring til alle og enhver. Ta vare på de du er glad i. Nyt øyeblikkene, skap minner og lev sammen. En gang tar noen farvel, og minnene du sitter igjen med sørger for at du alltid har de med deg. Si du er glad i barna dine, i foreldrene dine, i dine søsken, besteforeldre og gode venner.

Ha en fin helg alle sammen <3

Vi snakkes

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Karrierepappa

Karrierepappa

27, Karmøy

hits