Keisersnitt



God dag folkens! (This is Morten from Haugesund Sickhouse speaking)

For noen dager det har vrt! Det har ikke blitt noe srlig med blogg de siste dagene fra min side. Min kjre samboer lurte seg inn og skrev noe som gjorde at jeg bde fikk klump i halsen og kt fuktighet i yepartiet. Vet ikke om det var ammetken som gjorde det, men rrt ble jeg definitivt. 

Jeg tenkte jeg skulle ta dere gjennom vr siste uke. En uke som har fltes bde som 250 r og 2 timer p en gang. 

Fredag:
Dette ble dagen hvor alt skulle snus p hodet. Vi var p en ultralydunderskelse p sykehuset for f bekreftet at babyen l riktig vei, eller vr frykt om at hun l feil vei. Selvflgelig l hun feil vei. Som hun sikkert hadde gjort siden uke 30. Det ble samme dag raskt konkludert at keisersnitt var eneste lsning. 
Vi hadde snakket litt om dette p forhnd og sett for oss hvordan dette ville vre, men klarte liksom ikke helt se alvoret fr vi fikk beskjed om at det ble p den mten. 

Lrdag/Sndag:
Absolutt ingenting melde fra disse dagene. Venting, snakking og 7 tonn med trstespising og tilsvarende med sympatitrstespising. Vi gruet oss begge mer og mer. Renate gruet seg fordi hun hadde gledet seg til fde normalt, og jeg fordi jeg HATER spryer, blod og den type ting. Jeg var nervs for henne, jeg var nervs for babyen og nervs for at jeg skulle svime av og sl hodet i noe viktig. 

Mandag:
Fortsatt venting, men n visste vi at vi skulle f melding om nr det hele skulle skje. Vi fikk beskjed om at vi skulle opp neste dag, og dermed keisersnitt p onsdag. Vi hadde forsonet oss med at n ble det snn, men nervsiteten ble vrre og vrre. ingen av oss klarte sove skikkelig. 

Tirsdag: 
Vi skulle opp p sykehuset for gjre forskjellige tester, samt g igjennom prosedyren for morgendagen. P tirsdag fikk jeg ogs levert hunden vr Ace fra oss. Han er p en 5 ukers ferie hos den fantastiske oppdretteren. Imponert over hvordan folk har stilt opp, og da ogs oppdretteren. Hun fikk beskjed om dette p fredag, og tirsdag var Ace p vei. 
Vi fikk vite at vi skulle opp veldig tidlig og Renate fikk da muligheten til bli innlagt, noe hun nsket benytte seg av.

Onsdag:
Etter en natt med overhode ingen svn, bar det opp til sykehuset. Kjempetidlig! Nervsiteten tok helt overhnd og jeg klarte ikke engang f ned en cola langs veien. Jeg ble mer og mer uvel og visste egentlig ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Vi ventet p rommet i et kvarter, som fltes ut som 4 evigheter.. S kom jordmor for gjre alt klart, og jeg ble mer og mer nervs. S nervs at jeg faktisk ikke husker srlig mye av det. Jordmor har nok ftt med seg dette og sier i en bisetning "hvis du mot formodning skulle bli uvel eller svimmel m du gi oss beskjed slik at vi kan hjelpe deg p et annet rom". Flte meg ikke truffet en plass.... 
S ble Renate rullet avgrde inn i operasjonssalen og jeg skulle skifte til operasjonsklr. Hadde jeg vrt med mine fulle fem hadde jeg kommet p ta en selfie nr jeg frst hadde p meg uniform, men det kom jeg p frst n... Jeg inns jo hvor svimmel jeg var, og tenkte at jeg mtte f rdfrt meg litt fr jeg gikk inn for ikke bli midtpunkt og dramaqueen. Og det skal Jordmor ha, hun fikk meg faktisk helt rolig igjen. Hun snakket forsiktig og forklarte godt, og jeg mannet meg opp og gikk inn til Renate. Synet som mtte meg der var MANGE grnnkledde folk med munnbind og luer, og tilbake var nervsiteten. Nr de da kom med spinalbedvelsen, mtte jeg ut igjen. Sprtyer er ikke helt min greie og iallefall ikke de som er 3 meter lange! 
Nr vi gikk inn igjen skulle operasjonen starte. Vi fikk opp et lite grnt teppe slik at vi skulle bli sknet for forestillingen, noe jeg er glad for. Etter mye risting, mange ekle lyder og mye sthei kom plutselig en liten baby ut. Uten at jeg svimte av! 

N trkker jeg sikkert p mange tr, og sier sikkert noe feil i mange sine rer, men dette var ikke det yeblikket jeg hadde sett for meg. Babyen l der plutselig, blodig og lilla etter at Jordmor hadde lagt henne p brystet til Renate. Og det sies jo at de frste sekundene er magiske, men det var de bare ikke. 
Klart jeg ble glad, men det "yeblikket" hadde jeg ikke. Mye er nok p grunn av at det var 10 andre i rommet, at en sykepleierstudent gikk i bakken og at det ble litt surrealistisk hele greia. 


Nr vi skulle g for skifte igjen visste jeg ikke hva jeg tenkte. Renate skulle p overvking, og jeg skulle vre med Mie. Jeg visste ikke helt hvor lenge Renate skulle vre alene. S fikk vi veiet Mie, tatt p klr og alt som hrer med. Hun er en liten jente p bare 3168 gram. Et lite kntt. 


Etter dette fikk jeg servert Mie i fanget, et norsk flagg og et glass brus. S satt jeg der da, kikket inn i ynene til dette vesenet som sekund for sekund ble mer og mer min datter. Jeg ble mer og mer forelsket og knyttet til denne babyen. Plutselig kom det en tre i yekroken, og det magiske yeblikket kom. Jeg var s stolt og kry over den lille jenta vi hadde skapt. Hele verden stoppet opp. 
Til tross for at vi satt og kikket hverandre i ynene i 1,5 time fltes det ut som f minutter. 


S var det p tide beske Renate nede p overvkingen. Der l hun som en groggy huleboer med rufsete hr og yne i offside, men fy sren.. Hun har aldri vrt finere! Det slo meg akkurat den prosessen hun hadde vrt gjennom, og hva jeg hadde vrt pissnervs for. For en sterk og nydelig kjreste jeg har! 
I det yeblikket fikk hun ammet for frste gang, og jeg tror (til tross for en litt groggy tilstand) at Renate fikk sitt "yeblikk". De var s fine sammen! 
Etter dette har vi knyttet sterkere og sterkere bnd, og vi elsker den lille jenta vr over alt p jord <3


Vil ogs gi en stor TAKK til Haugesund Sykehus! N vet jeg ikke om noen av de som har vrt med i prosessen vil lese dette, men jeg hper at alle kunne ftt det med seg. Legen som fikk Renate p rngten og fikset plass p operasjonssalen (som hun ogs deltok p) s fort, jordmdrene her som str p dag og natt med rd og et smil om munnen, jordmoren som fikk roet meg ned og hjalp oss den frste dagen, sykepleierstudenten som var vitne til sin frste operasjon, hele operasjonsteamet, barneleger og alle andre. Norsk Helsevesen fr alt for lite skryt, men gjengen p fdeavdelingen p Haugesund sykehus fortjener s mye ros som overhode mulig! Vi gikk fra vre redde til sitte igjen med en god opplevelse, og det er godt gjort! Takk!! 
(Hvis noen kjenner noen som kjenner noen som kan ha vrt med p dette, s del det gjerne)

nsker alle en riktig fin kveld og helg! 

Hilsen en nybakt stolt far :) 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Karrierepappa

Karrierepappa

28, Karmy

hits