It's the most wonderfull place except home


God dag folkens

I går tok jeg, guttene, minstejenta og min mamma turen opp til hytta. Det er mitt definitive favorittsted uten om hjemme. 
Hytta vår er en plass hvor en 32" tv og NRK er det som er av moderne underholdning, hvor peis er en nødvendighet for å få hytta i levelig temperatur, hvor oppvasken tas for hånd og hvor du sover i køyseng. Det er her bekymringene blir igjen hjemme, og blir byttet ut med varme tøfler. 

Etter vi omsider var fremme på hytta (minst 2 timer for sent i følge alle barna) var det mye som skulle på plass samtidig, og det kan jo være utfordrende i seg selv. Du har for det første en hytte som iskald! Nesten sånn at du blåser røyk når du puster. For det andre skal minste jenta skal ha grøt, kveldsstell og melk, det skal lages middag, det skal bæres inn fra bil til hytte og gjøres klar på rommene. Utfordringen her er da en utålmodig 5 åring som tripper rundt som om han var på audition i riverdance, samt 4000 Nerf kuler som flyr rundt fra eldstemann med Nerf-geværet. 

Jeg kjenner meg selv igjen i den følelsen av å komme frem på hytten, og det er som et sukkersjokk bare ganget med et par hundre. Spesielt dersom det egentlig er leggetid. Sånn var det også med de små i går, selv minstejenta var i 100.  

I går var jo fredag den 13. og nå skal det sies at jeg ikke har nevneverdig mye tro på uflaks, men jeg tenker jo som regel at noe må skje. 
For å kjøre ned til hytten er det en lang bratt (av typen veldig) bakke. Den har en krapp sving midt på, og jeg kjørte fint og rolig rundt på den snart helt mosebelagte veien, men bilen fant plutselig ut at den heller ville rett frem. I slike tilfeller rekker du å tenke 1000 ting på et par sekunder. Hva gjør jeg nå? Skal jeg sikte på treet eller hytta om vi ikke stopper? Er det ikke fredag den 13. i dag? Klarer en bergingsbil å dra bilen opp? På tide med panikk? Eller kanskje på tide å slutte å tenke og heller få tilbake veigrepet? Jeg slipper clutch og brems, og bilen får veigrep med en gang. Alle med hjertet i halsen, men alle forholdt seg rolige. 


Da tenkte jeg at nå selv ikke det gikk galt, så var hele fredag den 13. en oppskrytt myte. Helt til Matheo la hånda på den glovarme peisen, og resten av kvelden gikk i isposer, kalt vann og smertelindring. Typisk.... 

I dag har vi gått tur og mine besteforeldre er også på plass:) 

Ønsker alle en flott dag videre! 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Karrierepappa

Karrierepappa

28, Karmøy

hits